Search
  • Sjamanmarianne

Den verste jula i mitt liv ble et slags vendepunkt


Da jeg var liten og mine foreldre fremdeles holdt sammen på grunn av oss barna, gledet jeg meg bestandig til jul. Store fine juleselskap med hele familien samlet hos farmor og farfar. Kusiner og fettere som lekte sammen, gjemsel, skattejakt, vi diktet historier, fant på vitser, spiste julegodter og gikk julebukk. Lykkelige barndomsminner.


Etter at bruddet mellom mor og far var et faktum og jeg ble eldre, forsvant julegleden litt etter litt. familien gled fra hverandre, og jeg begynte sakte men sikkert å grue meg til disse høytidene. Jeg husker godt et år jeg og lillebror øvde inn julesangene flerstemt, riktig vakkert ble det, men likevel stod jeg innerst i et hjørne og "smuggråt" da julekvelden var over og gjestene dro hjem. Året etter gadd jeg ikke engang å komme hjem til Tønsberg til jul, men takket heller ja til å feire sammen med en god venninne i Tromsø. En annen jul ble avsluttet mye tidligere enn forventet da vertskapet fikk et raseriutbrudd og jeg nærmest flyktet hjem igjen til leiligheta i Tromsø. Gradvis ble altså julegleden som jeg hadde kjent på som barn borte.


Min første jul alene etter at jeg fikk barn blir stående i min historie som den verste jula jeg noensinne har opplevd. Jeg var blant de heldige utvalgte som fikk lov å jobbe 12timerskift i julehelgen. Datteren på 2 år skulle feire jul sammen med sin far, siden jeg likevel skulle jobbe. Jeg kom hjem på morrakvisten den 25 desember og åpnet julegavene. Det var kaldt og stusselig i leiligheten og jeg hadde ikke pyntet til jul. Jeg hadde ikke satt frem en eneste liten nisse, heller ikke hengt opp noen av englene. Litt sånn i halv-ørska etter 12 timers nattevakt, åpnet jeg flaskegavene først, Italiensk rødvin fra 2008. Ryktet sa at det var en veldig god årgang, derfor hadde jeg ønsket meg det. jeg var noe overrasket over at lillesøster husket. Jeg drakk et par glass mens jeg åpnet de andre gavene. Jeg var faktisk både glad og lettet for at det var slutt mellom meg og min ex, men jeg hadde ikke regnet med å få julegaver fra hans familie. Jeg ble rørt til tårer da jeg åpnet en glassengel fra onkelen og tanta hans. Den var riktignok knust da jeg åpnet den, men det er tanken som teller, og kan hende jeg hadde limet den om den ikke glapp ut av hendene mine og gikk i tusen biter da den traff gulvet. Som om ikke det var nok, klarte jeg å tråkke på den i tillegg,


Så da stod jeg der alene, god og full midt på stuegulvet, spilte høy musikk og sang, Med en knust glassengel i tåa. Ingen å klage til, ingen å få trøst av. Jeg sovnet sammenkrøket i en krok med min blodige tå og fikk heldigvis et par timer på øyet før det var på tide med en ny 12 timers arbeidsøkt.


Jeg kan le av det i dag, og ser absolutt ironien og tragikomikken i tråkke på en skjør glassengel i fylla. Det finnes nok mange værre historier enn denne, men det er noe veldig sårt å feire høytider alene, og julen kan være spesielt tung om man ikke har noen å feire den sammen med. Jeg bestemte meg hvertfall den gang, at jeg aldri skulle ha en slik jul igjen. Likevel satt angsten for det fremdeles litt igjen, og året etter valgte jeg derfor å stikke avgårde med datteren min i en hel mnd til Pappa i Thailand for å «slippe unna» jula og alt det styret her hjemme i Norge. Det første vi ble bedt om da vi kom dit, var å pynte husets juletre, men det var stort sett det eneste julete vi gjorde det året. Ingen pakker, ingen ribbe, ei heller riskrem og mandelgave. God mat og hyggelige mennesker var det ikke mangel på, og jeg fartet rundt på motorsykkel uten hjelm. Befriende.

Mens frøken lillemor ble kjent med en jevngammel jente i pappas nye familie, fikk jeg etterlengtet tid til meditasjon og megselv. Jeg fikk med meg Thailandsk nyttårsfeiring og buddhistisk innvielse av et kontor med buddhistiske Munker. Jeg kjente på hele meg når den ene munken kom inn i lokalet, det var som om jeg ble overkjørt av en lastebil full av kjærlighet. Det ble et sterkt møte og en meget spesiell opplevelse som jeg fikk med meg fra orkesterplass.


I tiden før nyttår dette året, fulgte jeg en meditasjon der jeg bad om hjelp fra ulike opptegne mestere. Jeg tenkte ikke så mye over det akkurat da, heller ikke at året etter gikk så mye lettere for meg, og at jeg følte på en slags indre drivkraft til å bidra med noe mer i verden. Nå som jeg har funnet veien inn i White Feather tradisjonen, har jeg lært mer om de 12 hellige netter og innvirkningen de har på hele det neste året. Så da skjønner jeg også litt mer om hvorfor livet plutselig ble så mye enklere etter min utenlandske julefeiring i Thailand. Jeg fulgte oppsettet til min lærer Pål Espen Wanvig i fjor før jeg valgte å ta grunnutdannelsen i White Feather Sjaman School. Når jeg ser tilbake på fjorårets notater, er jeg ganske overrasket over hvor mye som faktisk stemmer og brikkene som har falt på plass. Nå er jeg enda mer spent på hvordan neste år blir, siden jeg har fått enda flere verktøy som kan hjelpe meg, og jeg har lært mer i detaljer hvordan man kan bruke de 12 hellige netter til å forbedre utbyttet av mine egne spirituelle læreoppgaver for hver måned det kommende året.



Sånn midt i denne julefeiringen er jeg for første gang på mange år virkelig spent på det nye året. Jeg har latt den barnslige iveren ta litt over både før jul og nå midt i romjula. Jeg har hatt hjelp av rampenisser som har nisset bort pepperkakehuset, stukket av med kalendergavene, og klatret i julepynten. På julaften fikk jeg en av mine gode venner til å være julenisse for oss. han hadde med gaver til både store og små, noe som gledet oss alle sammen langt inn i hjertet. Selv om det nye året kan by på utfordringer, så vet jeg at jeg aldri vil få mer enn jeg klarer å takle. Det finnes alltid en løsing og en utvei. Noen dører lukker seg, mens andre åpnes. Noen ganger må man helt til bunns i smerten for å finne styrke til å karre seg opp til overflaten. Når det kommer til jul og julefeiring, er jeg oppe ved overflaten igjen, jeg tror til og med jeg har klart å hale meg oppi båten min igjen, slik at jeg kan sette seil og kjenne på at jeg faktisk gleder meg til neste års julehøytid.



Hvis du er en av dem som er litt nysgjerrig på White Feather Shaman School, tilbyr min lærer Pål Espen Wanvig webinaret "Befri degselv ved å lære å tilgi" til kun 445kr som early bird nå i romjulen. (ordinærpris er 890kr)

Å lære å tilgi både segselv og andre i dybden er noe av det viktigste man kan lære seg, og dette webinaret gir en fantastisk innsikt i dette temaet. Håper flere har lyst å gi segselv denne fine starten på det nye året. Det er begrenset antall plasser, så jeg ville ikke ha nølt for lenge hvis du lurer på om dette kan være noe for deg.


273 views
 

Bjørnebærveien 10A, 3142 Vestskogen, Norway

+47 413 29 285

Subscribe Form

©2018 by Marianne Aase - sjaman, healer og medisinkvinne. Proudly created with Wix.com

  • Facebook